VOLUNTEER IN INDIA

Tenkte jeg skulle skrive litt om hva jeg faktisk gjør her, jeg er jo her for å jobbe! Jeg jobber som frivillig/intern gjennom AIESEC i India. Jeg jobber for flere NGOer og har veldig variert arbeid. Hovedpoenget med arbeidet er å jobbe med utvikling av fattige områder, først og fremst i form av utvikling av business, mikrolån osv. Vi har derfor jobbet en del med NGOer som jobber med dette.

Continue reading

INDIA UPDATE

De siste dagene har vi jobbet en god del, og vi jobber i helgene for å få lengre fri i neste uke. Vi har gjort mye forskjellig, som å jobbe med NGOer, besøke slummer og undersøke rundt småbedrifter og mikrolån.

Utenom jobb er det ikke så veldig mye å gjøre her nå som det er monsun. Ofte kommer vi oss ikke ut pga. de store vannmassene. Vannet stiger 30 centimeter på kort tid, og for rickshawene blir det dermed litt vanskelige kjøreforhold – noe som tilsier at vi blir sittende inne. Men vi kommer oss heldigvis ut til slutt!

Continue reading

BARODA, INDIA

Som nevnt i forrige innlegg begynte vi ikke internshipet vårt før mandag, så jeg har ikke så mye å fortelle om det enda – utenom at det virker utrolig spennende! Kommer mer tilbake om det senere. Byen vi bor i, Baroda, har 1-2 millioner innbyggere og er derfor etter indisk standard veldig liten. For min del er byen kjempestor og utrolig travel, som India er generelt sett. Byen er ganske gammeldags, og den er ikke spesielt påvirket av vestlig kultur. Det er kanskje ikke like mye å gjøre her som i de større byene, men jeg synes det er mye spennende her likevel.

Continue reading

GOOD BYE, HAYDOM

Da har vi kommet til den siste dagen vår på Haydom Hospital. I morgen reiser vi herfra for godt. Vi har vært her i over to måneder, og har opplevd den afrikanske kulturen, jobbet som frivillig og hatt fantastiske opplevelser. Vi reiser herfra med minner vi aldri glemmer, og har møtt mennesker med skjebner som vi aldri kunne forestilt oss. Vi kommer nok til å savne dette stedet, men samtidig føler vi oss klare for å reise herfra nå. Blir herlig med 3,5 uker ferie før turen går hjem til Norge!

Noen bilder fra forskjellige hendelser her:


TYPISK HAYDOM

Tenkte jeg skulle vise dere noen bilder fra tilfeldige øyeblikk her på Haydom, siden jeg ikke har stort nytt å skrive om!

Noen bilder fra vår fabelaktige village, hvor vi lever, shopper og opplever afrikansk kultur… Reklameskilt fra Pepsi eller Coca Cola er svært populært, uansett hva butikken selger. På det tredje bildet er det markedsdag, noe som arrangeres et par ganger i måneden. Da kommer det utrolig mange mennesker, som vi ikke kan forstå hvor kommer fra. De selger absolutt alt man kan tenke seg av unormale ting. Kan ikke si at vi shoppet mye der, men det er interessant å se!

I village’n er både hvite (mzungu) og kameraer meget interessant. Afrikanerne tar bilder av oss med sine mobiler, og vil gjerne bli fotografert av oss også. De digger at vi har store kameraer, og vil gjerne se bildene etterpå. Spesielt er barna helt ville etter dette, og følger etter oss og roper pitcha, pitcha. Og de vil veldig gjerne ta med kameraet (og oss?) hjem, men det blir det nok lite av.

Vi har vår egen hushjelp, Maria. Vi betaler henne 20-30 kroner dagen, som gjør hushjelpa svært velstående her. Vi har vår to ganger i uken. Hun vasker klær, leilighet og oppvask, lager mat og handler inn, noe vi trives svært godt med! Her lager hun zamosa, en svært god (og en av få spiselige) tanzaniask rett.

Vi spiser faktisk ute på restauranter her. Ingrid og jeg har en fast restuarant, og der spiser vi kun Chipsi Mayai, altså omelett med chips, bønner og chillisaus (og det er faktisk kjempegodt!). Nedenfor er vi ute med noen andre vestlige. Her fikk vi servert byens beste kjøtt (som så vidt kan tygges, seigt…) og chips. Alt i store boller på bordet som vi deler, og chipsen i poser. Bestikk? Nei, det brukes ikke i Tanzania. Og om vi føler oss ensomme (eller ikke) kommer det ofte noen bort og setter seg med oss. På bildene nedenfor ser vi en afrikansk gutt, som på denne dagen både fulgte oss til lunsj og middag. Han sa ingenting, men tror han hadde det hyggelig, han spiste i alle fall maten vår. Som sagt, mzungus er interessante.

Og er vi ute og finner ut at det var ble litt for kaldt utover kvelden, kjøper vi kitanga (teppe som vi surrer rundt oss) og går rundt som ekte afrikanere. Det er litt kult, men alle afrikanerne ler av oss da, hmm..

Vi opplever det afrikanske folket på godt og vondt. De fleste er veldig hyggelige, særlig kvinnene. Likevel kan det bli litt nok av og til, siden de liker å dra oss i håret og å ta på huden vår, og slikt. Afrikanerne har en helt annen kultur når det gjelder hvordan man er blant andre mennesker! De er absolutt ikke sjenerte, og kommer gjerne bort og spør oss om penger mens de snikfotograferer oss og ler masse. Her om dagen fant vi for eksempel en afrikansk, eldre mann i masai-klær inne i gangen vår, hva han ville er vanskelig å si… Interessant er det i alle fall! Og selv om den afrikanske kulturen er veldig annerledes, har vi fått noen venner! Nedenfor er vår kjære nabo, Neemaeli. 

Med andre ord, selv om Afrika er veldig annerledes og kanskje litt rart i våre øyne, trives vi godt og liker det vi ser og opplever. Livet på Haydom er veldig interessant, men også veldig bra! 🙂

WORLD SIGHT DAY

I dag er det den internasjonale øyedagen, World Sight day, visste dere det? Nei, deeet var ikke vi klare over heller. Men Haydom Hospital var tydeligvis valgt ut til å feire dette i år blant mange sykehus i regionen, og feiret dette stort! Vi ble bedt om å ta bilder av det viktige besøker, forestllingen og toget de lagde for hendelsen til nettsiden, og trodde først at det var Tanzanias nasjonaldag eller noe. Men neida, det er øyedagen, og den feires som 17. mai her. Veldig sært,, men det var litt gøy at det skjedde noe nytt. Alle sykepleierstudentene deltok (legg merke til de kule, rosa uniformene!), og mange folk fra landsbyen og barn fra skolene.  Det var sang, skuespill, opptog og taler.

Ellers jobber vi fortsatt stort sett på CCU i tillegg til å arbeide med nettsiden osv. I dag fikk alle babyene vaksiner, så det har vært litt av et styr med skriking og hyling. Vi har fortsatt sju babyer, og ingenting har forandret seg siden sist jeg blogget.

BARNA PÅ CCU

Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om CCU! CCU står altså for Child Care Unit, og er en del av sykehuset. CCU er ikke et vanlig barnehjem, men et hjem for nyfødte babyer som mistet moren i barsel eller liknende. Det er en gammel overtro her som sier at når en mor dør i barsel, vil barnet være forbannet i de første ni månedene av livet. Fedrene setter derfor barnet ut, og det ender som regel med døden. CCU ble hovedsaklig startet pga. dette, slik at babyene kunne bli tatt hånd om de første ni månedene, til “forbannelsen” var over, og deretter bli sendt tilbake til fedrene sine.

I dag er heldigvis ikke dette et tilfelle man ser hver dag. Likevel er det supert at CCU finnes, for mange familier har mange barn og dårlig økonomi, så de sliter med å ta hånd om ungene om moren dør. Dessuten er det store problemer om moren dør i barsel og har blitt gravid uten å være gift, for da trenger ikke faren å ta ansvar på samme måte. CCU trengs her på Haydom, og mange av barna som lever her sitt første leveår får en sunnere og bedre oppvekst enn hva de kanskje ellers ville ha hatt. Vi jobber her omtrent fire timer daglig og det vi gjør er å leke og mate barna. Alle barna har sine egne historier og egne grunner for å være her, noe jeg skriver nedenunder.

Dette er Juma, som er ca. tre måneder gammel. Juma har vært på CCU siden Ingrid og jeg kom i august. Moren til Juma døde i barsel, og han skal etterhvert tilbake til storebroren og faren. Faren til Juma var faktisk på besøk i forrige uke, noe som gledet alle. For oss er det rart å tenke på at familiene ikke tar seg bryet med å besøke barna, men de færreste gjør faktisk det. Med andre ord virker det som om Juma har en grei framtid i vente.

Dette er Petro, som er ca. tre måneder gammel. Petro ankom CCU for ca. tre uker siden. Moren hans er ikke død, men lider av en strek fødselsdepresjon. Før han ankom CCU hadde moren i to måneder nærmest ikke gitth han mat, mishandlet han og visstnok gått inn for å sulte han. Moren ble lagt inn på psykiatrien på sykehuset, og Petro kom til CCU. Moren er nå blitt skrevet ut og er tilbake med faren og Petros to søsken, men CCU tørr ikke overlate Petro til moren enda. Han er fortsatt utrolig tynn, ca. 2,5 kg og tre måneder…

Dette er Odemichana. Hun er vel bare et par uker gammel, og ankom CCU da vi var på ferie, altså for et par uker siden. Jeg vet ikke mye om henne, men moren døde i barsel. Ode var morens første barn, men faren har en til kone som har seks barn. Ode vil trolig bli hentet da tiden er inne, og vil få en god oppvekst med faren, den andre kona og barna hennes.

Dette er Odegambo, som er den eldste jenta her. Hun er vel rundt ti måneder, og er den som gjør mest ut av seg. Ode er utrolig glad og ler hele tiden, og er veldig fornøyd med all oppmerksomheten hun får av oss. Likevel ser det ut til at hun har den mest tragiske skjebnen av alle barna. Moren døde like etter fødselen, og var ikke gift. De vet ikke hvem faren her, og han kommer ikke til å ta ansvar for henne. Det er besteforeldrene som har ansvaret, men de har ikke kommet å besøkt henne eller hatt kontakt med CCU siden hun ankom. De skulle også ha hentet Ode for ei stund siden, men ingen vet om og eventuelt når de kommer. Å få barn utenfor ekteskap er en stor skam her.

Dette er den siste babyen som kom til CCU nå på fredag. Han har ikke fått noe navn, og vi antar at han er rundt tre måneder gammel. Moren fikk han utenfor ekteskap, og hadde forlatt han i landsbyen hun kom fra, før hun har forsvunnet. Å oppdra et barn som ensom og fattig kvinne er ganske umulig her. Noen mennesker kom og leverte han til CCU og påsto de ikke visste hvor moren var eller hvem faren var. Politiet etterforsker saken nå, og det kan hende at faren var en av de som leverte barnet – men nekter for det. Igjen har vi et barn som er født utenfor ekteskap, og ingen vil ha noe med han å gjøre… Hva som kommer til å skje med denne gutten i framtida, er uvisst.

Denne jenta har vært på CCU i snart tre måneder, men har ikke fått noe navn enda. Vi kaller henne bare Minnie. Minnie ble født på sykehuset, og både moren og tvillingen hennes døde under fødselen. Minnie er født to måneder for tidlig, og er ekstremt liten for alderen. Likevel har hun kommet seg veldig i det siste, selv om hun fortsatt er utrolig tynn og ikke reagerer på så mye.

Til slutt har vi en siste baby som kom for et par uker siden, som heter Givizela eller noe sånt (afrikanske navn er vanskelige til tider….). Har ikke noen bilder av han, siden han er et par uker gammel og sover hele tiden. Men, moren døde under fødselen, og faren har to koner til. Han har 33(!!!!!) søsken! Så denne babyen kommer nok hjem til storfamilien etter noen måneder på CCU…

OPPDATERING FRA HAYDOM

Da er det nesten ei uke siden vi kom tilbake på Haydom, og bare to uker til vi drar fra Haydom for godt. Nesten 2/3 av tiden vår i Tanzania har gått allerede! Uansett, her på Haydom er alt som normalt. I løpet av ferien vår kom det to nye babyer på CCU, og enda en ny baby kom nå før helga. Så nå har vi altså syv babyer og masse å gjøre! I uka som gikk jobbet vi på CCU hver dag hele dagen. De vi jobbet for i administrasjonen har reist hjem, så vi har ikke så mye arbeid der lengre, men satser på at det blir noe fra mandag av. Dessuten skal vi fikse et lekerom for barna som er innlagt på sykehuset, slik at de kan være der et par timer daglig. Vi har med andre ord masse koselig å gjøre, og trives med det.

Ellers har det kommet over tyve nye vestlige her og alle bor i egne hus, så det er ikke like sosialt som det var før vi reiste på ferie. Dessuten er så å si alle leger og rundt ti år eldre enn oss, men vi har fortsatt vårt koselige lille nabolag her vi bor da. Her om dagen hadde vi forresten besøk av vår afrikanske nabo, som er hjemme fra college på ferie for øyeblikket. Det var veldig koselig, men nok et bevis på at den afrikanske og norske kulturen er meget forskjellig…

Ellers har egentlig bare dagene gått forbi uten at vi har gjort så mye spesielt. I går dro vi inn til village’n for første gang siden vi kom tilbake, og det er jo alltid en opplevelse. Vi spiste på vår faste restaurant, og eieren, Iren, var kjempeglad for å se oss igjen. Likevel tok det over to timer før vi fikk maten vi bestilte, chipsi mayai… Altså en omelett med chips, og vi var de eneste gjestene der. Jaja, dette er Afrika!

Vi er jo fortsatt litt desperate etter god mat, så her om dagen lagde vi noe som skulle likne på taco – og taco ble det! Hjemmelagde tortillas og guacemole, spicy kjøtt og ost, kjempegodt! Ellers spiser vi kanelboller, pannekaker, pizza og slikt som er enkelt å lage hele tiden. Som sagt så er det ekstremt vanskelig å få tak i indgredienser her, hehe. Men vi koser oss med det vi har 🙂

SAFARI OG PEPONI NESTE

I morgen drar vi på ferie! Gleder oss kjempemasse. Vi har jo på en måte hatt feriefølelse hele tiden mens vi er her, men det blir deilig med litt avveksling. Så nå har vi hatt siste arbeidsdag på to uker. Når vi kommer tilbake til Haydom skal vi være her i tre eller fire uker å jobbe, før vi drar på ferie igjen, da til Zanzibar og diverse andre steder. Men i morgen drar vi altså, og er ikke tilbake her før søndag om to uker. Vi har med oss både nett og pc på reisen, så regner med at jeg får oppdatert bloggen i løpet av turen!
Reiseruten vår:

17. – 18. september: Arusha

18. – 23. september: Safari. Vi skal innom de kjente nasjonalparkene Serengeti, Ngorongoro, Tarangire og Lake Manyara. Skal reise på budget camping, så vi skal bo i telt og antakeligvis være i en gruppe med rundt tre andre.

23.- 24 september: Arusha

24. September – 1. oktober: Peponi. Skal bo på stranda et sted mellom byene Pangani og Tanga. Skal bo i telt på stranda, men det skal visst være veldig fint!

1.-2. Oktobe: Arusha -> tilbake til Haydom

Forresten, et par bilder av våre søte babyer 🙂

I dag har vi forresten vært på 4CCP, the four cultural center programme. Det er et program som skal hjelpe de tradisjonelle stammene i området (Datoga, Iraqw, Hadzabe og Iramba) å ta vare på tradisjonene deres og å få de til å samarbeide bedre. Uansett, de har i alle fall et besøkssenter, som viser hvordan de forskjellige stammene bor og lever. Vi gjorde det i sammenheng med research for nettsiden, og det var ganske interessant.

OUTREACH

I dag har vi vært på outreach. For tiden gjør vi som nevnt research for den nye nettsiden ved å besøke hver avdeling her, og en avdeling er outreach, en slags klinikk som reiser rundt i området og dekker 27 små village’er i området. Her skjer veiing og registrering av babyer, gi vitaminer og vaksiner til barn, mødre og babyer, gir helseinfo med mer. Med andre ord så vi litt mer av selve sykehuset i dag, framfor hva vi ser til daglig her.

Vi var ved en liten kirke ca. en time fra Haydom, og over 200 mødre møtte opp med barna sine. Mange har reist langt, men det er bra at folk i området benytter seg av dette tilbudet som er gratis. Vi startet dagen ved å bare se litt på at de veide og registrerte barn. Pga. språkproblemer ble det litt vanskelig for oss å delta, ettersom de fleste her kun snakker Iraqw og Swahili.

Etter hvert fikk vi delta litt mer. Vi registrerte og endret vaksinekort og gjorde diverse papirarbeid, vaksinerte mot polio og gav vitaminer oralt, fylte opp vaksiner, målte mødre osv. Noe var litt komplisert, så satser på at vi ikke gjorde noen feil! Det var ganske morsomt å gjøre noe anna. Ikke minst var det interessant å komme litt ut i andre village’er og se hvordan de lever.

LØRDAG PÅ HAYDOM

Jobber fortsatt på CCU med barna om morgenen og med internettsiden og i administrasjonen resten av dagene, så ingen forandring her. På CCU tror vi den nyeste babyen førte med seg en eller annen sykdom, så nå er tre av de fire babyene våre blitt syke. Jeg tok de med til en lege fredag, og den minste og nyeste ble innlagt. Ikke rart, både dehydrert og alt for tynn. De andre fikk medisin, så får vi krysse fingerene for at det er det rette, stakkars små… Ellers holder vi på å skrive delen om sykehuset for nettsiden. Vi går rundt på hver eneste avdeling (10-15 minst) og samler info, intervjuer, tar bilder med mer. Interessant, men går litt langsomt. Afrikanere har for å si det mildt et litt annet syn på tidsbruk!
På fritiden går tida unna nå, som bare det. Kanskje fordi vi har blitt vant til å ha så mye ledig tid, ikke vet jeg. Uansett, vi har fått tak i både ost, kylling og kjøttdeig nå, så vi overlever! Lever glade dager med pizza og pasta, hehe. Torsdag hadde noen andre her lagd et stort bål, hvor vi grillet pinnebrød og koste oss, både nordmenn og afrikanere. Koselig!

Nå har jeg forresten fått den afrikanske kjolen min! Jeg har fått sydd den av noen skreddere her, i ordentlig Tanzaniansk stil. Liker den supergodt! Blir nok ikke noe jeg bruker til hverdags hjemme, men morsomt å ha en slik likevel 🙂

HABARI

Jina langu ni Maria na nina miaka 19. Nina ishi Norwey. Nina jifunzi kiswahili Tanzania, lakini sielewi kiswahili. Nina oenda Norwey na sioendi kiswahili, nina mengi swali. Nina saida watoto Tanzania, wavulana na wasichana. Nina andika blog. Nina nunua vyakula maduka. Naomba moja viazi, tano manyanya, tatu maji, saba mayai et nyama kilo moja na nusi. Tuta kola chipsi na kuku kesho jioni. Nili kola chipsi mayai jana. Nita enda likizo, safari na Peponi, kwa nbili majuma. Ini Ijumaa na mwezi wa tisa. Nita ende sokoni jana.

Jepp, her sitter jeg og øver til Swahiliprøven vi skal ha fredag. Vi går jo raskt fram, så i morgen skal vi ha prøve i verb, flertall, nektelse, gloser med mer. Og dette er etter fem timer med swahili (og litt øving hjemme). Nå prøver jeg å øve ved å skrive enkle setninger, men blir vel ganske meningsløse setninger med mange feil.  Problemet er fortsatt glosene, så tror jeg må kjøpe med en ordbok swahili/engelsk når vi skal til Arusha neste uke. Ingrid har sluttet på kurset, siden vi kan nok til å kommunisere med folk ved handel, hilsing osv. Likevel, siden jeg har planer om å lære det skikkelig, må jeg legge litt krefter i det. Dessuten har vi jo mye fritid, så det er egentlig veldig greit sånn sett.

Ellers skjer det lite nytt. Vi har fått nytt internett nå, så kan blogge osv litt oftere nå. Vi jobber fortsatt på CCU om morgenen, og har fått en ny baby der nå. Stakkaren kom dit ettersom moren er psykisk syk og prøvde å drepe han ved å sulte han. To måneder gammel og ikke for tidlig født, men fortsatt tynnere og mindre enn Mini (2mnd og 2mnd for tidlig født, 2,5kg). Men den får fetes opp mens den er på CCU, ettersom den skal bli me moren hjem når hun skrives ut fra psykriatisk her på sykehuset (…). Ellers har de andre tre det bra nå, ser det ut til. Vi jobber også i administrasjonen, jobber for det meste med en ny hjemmeside for sykehuset nå, som skal profileres med litt mer markedsføring mot besøkende/givende osv.

I neste uke reiser  vi som nevnt på safari og på strandferie. Ruten er som følger: 18.-23. September er vi på safari gjennom områdene Ngorongoro, Serengeti, Lake Manyara og Tanrangire. 25. September ? 1. Oktober er vi på Peponi ved Pangani/Tanga, som skal være en fantastisk strand på kysten av Tanzania. Deretter skal vi tilbake hit til Haydom for å jobbe i noen uker til, før vi avslutter oppholdet med rundreise i Tanzania og Zanzibar.

UPDATE FRA HAYDOM

Beklager sjeldne oppdateringer, men det er verken bra nett eller mye som skjer her. I forrige uke hadde vi siste dag som engelsklærere på sykepleierskolen, og ellers jobbet vi på CCU (barnehjemmet). Ellers har dagene gått med på soling, matlaging, sydd kjoler (til sydame) osv. Har også hatt 4 timer med swahili nå, og det begynner å bli litt enklere å forstå. Utfordringen nå er å pugge alle glosene vi bør kunne. Ordene har absolutt ikke samme stamme som europeiske/kjente språk, så de er totalt ukjente. Dessuten har man kanskje ikke samme motivasjon når det ikke venter en gloseprøve like rundt hjørnet? Likevel, når vi handler i butikker, hilser på folk osv. snakker vi kun swahili nå, og det er jo en start!


Byen vår liksom!


En fargerik salamander(?) som bor på veggen vår. 

I helga har vi ikke hatt noen utflukter, vi har bare slappet av. Fredag dro jeg og noen andre vestlige på det afrikanske diskoteket i landsbyen. Det var en opplevelse jeg ikke kommer til å glemme, men heller ikke kommer til å gjenta. Det blir sett på som ganske syndig om du går på diskotek som afrikansk jente her, så det var for det meste gutter og prostituerte (jada, det var helt trygt). De prostituerte viste overraskende stor interesse for oss, da hvite folk betyr uendelig med penger her. Selv om vi avviste dem klart og tydelig (vi var rundt åtte jenter og en mann, men alle var kunder i deres øyne), prøvde de hele kvelden ? men de var tross alt veldig hyggelige jenter, bare med en litt ille jobb. Uansett, vi var ikke her lenge, men hadde en koselig sosial kveld her likevel.

Lørdag slappet vi av med tv-serier og soling, før vi var på quiz-kveld hos noen andre norske her (jepp, mye annet er det ikke å gjøre her på lørdagskvelder, hehe). Det var kjempemorsomt og koselig ? bare synd halvparten drar neste uke. Da blir vi vel bare fem norske igjen her. Har forresten blitt kjent med noen afrikanere her, for eksempel naboen vår som er ei hyggelig jente. Likevel blir kulturforskjellene svært store, men det er vel noe en kan tilpasse seg. Søndag solte vi oss i hagen og bakte kanelboller! Til tross for merkelige ingredienser og ovn med undervarme ble de veldig gode. Her har vi lært at god mat er undervurdert!:-)

På vår faste “restaurant”. Her spiser vi en veldig vanlig rett her, chipsi mayai (chips i omelett-ish). Nærmeste vi kommer vanlig mat, mmm 🙂 hehe.

Dette er nasjonalretten (det hvite), som heter ugali. Det spiser de til alle måltider, og det smaker en blanding av ris, rømmegrøt, potetmos og maisstivelse. Det verste jeg har smakt.

 
Stedet vi syr kjoler (sydamene pluss en nederlandsk medisinstudent) 

I dag har vi begynt å jobbe i administrasjonen. Det styres fortiden av et norsk par her, så de skal delegere en del oppgaver til oss utover høsten. Den afrikanske kulturen har helt andre måter å organisere ting på, både når det gjelder systemer, oversikt og tid, så det er visst mye som må ryddes opp i her. Blir nok interessant og lærerikt! I den nærmeste tiden skal vi for eksempel jobbe med markedsføring og oppbygging av en ny internettside. Men nå ble det veldig mye tekst og lite bilder her, så tror jeg runder av! Jo forresten, vi har bestilt safari og strandferie om to uker, det blir bra!

LIVET PÅ HAYDOM

Dagene her på Haydom er ganske like, så det blir ikke mye interessant å blogge om utenom utfluktene i helgene og slikt. På hverdagene jobber vi i ca. 7-8 timer, og resten av dagen gjør vi så å si ingenting.  En typisk dag her ser slik ut:

08.30: Vi begynner dagen på barnehjemmet. Barna skal mates og lekes med, før de skal sove igjen. Nå er det bare tre barn på hjemmet (en baby ble hentet nylig), så det er litt lite å gjøre her.

10.30: Barna skal sove, vi tar pause. Spiser på den lokale kantinen, gjestehuset eller hjemme. Mat er billig, og alltid litt spesiell…

11.30: Engelsktimene begynner. Vi har intensivkurs i to uker for sykepleier studenter. Her har vi ansvaret for den kreative delen, så vi jobber med oppgaver, ser film osv.

14.00: Ferdig for dagen på sykepleierskolen, og vi starter på barnehjemmet der igjen, og jobber til barna blir trøtt, i en time eller to.

Resten av kvelden: Vi bruker masse tid på å lage mat (tar ca. 45 minutt å varme opp noe eller steke egg, så matlaging er krevende, men nødvendig). Ellers leser vi eller ser på tv-serier på pcen. Eller kanskje vi går tur, hvis det ikke er for varmt. Kanskje vi soler oss. Uansett, det er litt lite å gjøre på ettermiddagene, så blir litt kjedelig, men deilig å kunne slappe helt av. Dessuten blir både Ingrid og jeg svært slitne hele tiden pga. bivirkninger av malariamedisinen, så kanskje greit nok å ha lite å gjøre.

Neste uke er vi ferdige med engelskkurset, og da skal vi jobbe i administrasjonen store deler av tiden. Tror det passer meg litt bedre, da verken engelsk grammatikk eller det å lære bort er blant mine bedre egenskaper.

Har forresten begynt på Swahilikurs, skal ha det rundt tre dager i uken eller noe, 1-2 timer hver gang. Veldig vanskelig, men får jo lært noe!

 

Ellers vil jeg fortelle litt om forholdene her på Haydom. Vi bor jo som sagt i et rekkehus, men forholdene er nok ikke helt som hjemme likevel. Store edderkopper huset rundt, elektriske støt i dusjen, alltid skittent pga. rød sand, ovn så dårlig at vi bruker nesten 1,5 time på å koke vann og elektrisiteten forsvinner ofte rundt sju timer hver dag. Koselig, koselig. Når vi er ute er det tydelig at vi er i Afrika; vi blir forfulgt av alt og alle, snikfotografert, ropt på (mzungu/hviting) og er vant til at folk spruter litt snørr og diverse på oss når de snyter seg i handa på gata. Enda mer herlig, men utenom dette er folk ganske hyggelige.

Pappa spurte hvorfor vi ikke brukte internettet inne i byen da det er så dårlig her. Men dessverre bor vi ikke i noen by. Utenfor sykehusporten er det et par hundre hus (jordhytter/skur), og det er liksom byen vår. Og heldigvis. her selger de både plastikkbaljer, egg og grønnsaker! Dessuten kan de sy kjoler, og ikke minst finnes det faktisk noe som kanskje kan sammenliknes med et diskotek her. Ikke for å klage altså, men ville bare understreke at vi faktisk er på bygda i Tanzania, jeg har jo bare vist de gode sidene før!  Dyrene rundt er som oftest kuer og geiter som vandrer rundt i gatene, men vi har også sett antiloper og store aper her. Hyenene i området må vel også nevnes, da de i følge utleieren lever i hagen vår. Ikke at vi har sett noen enda. Men en av de fine sidene med å bo ute i bushen er at vi faktisk ser det virkelige Afrika, både i folk, kultur og natur! Bildene nedenunder er tatt rundt utenfor sykehuset.

 

HADZABE

I dag har vi besøkt en annen stamme, nemlig Hadzabe. Jeg hadde ikke hørt om denne stammen før, men tenkte en tur utenfor Haydom er greit en gang i blant. Etter flere timers humping i bagasjerommet til en landcruiser (skal aldri klage på norske veier igjen..) kom vi omsider fram. Vi hadde med ris, salt og diverse mat som “betaling” på at vi fikk komme. De viste oss hvordan de bodde i stråhytter (ettersom de flytter mye rundt, lønner det seg med enkle hus), hvordan de finner mat og jakter og lærte oss å lage bål uten noen hjelpemidler. Ikke minst viste de fram sin tradisjonelle dans og sang, som var ganske interessant.

Å se hvordan de levde var selvfølgelig morsomt, men også ganske tragisk. Jeg har aldri sett hygiene på så lavt nivå der, og vi ble fortalt at alle barna hadde skabb og andre sykdommer – noe som var tydelig. Fluene surret rundt dem og skitten lå lag på lag, men det er vel ikke så rart ettersom de har svært lite tilgang på vann. Likevel, de smilte og virket glade (og friske?), og det er vel det viktigste. I tillegg visste vi at stammen har store problemer med alkoholisme (derfor vi betalte i mat og ikke i penger), noe som man kunne se tydelig på enkelte av stammens menn.

 c
Tja, ikke rart kjøreturen blir lang når det er rushtid for kyr og esel.

Deretter var vi på besøk til en merkelig(!) engelskmann som bor utenfor Haydom med sin afrikanske kone. Han er besatt av slanger (og alle andre dyr), og har derfor huset fullt av dem. Han har de som kjæledyr, en gang hadde han f.eks. blitt bitt i munnen da han prøvde å kysse en slange. De har også senga full av slanger… De driver også et slags turiststed, så vi spiste middag der og så på slangene, før vi dro tilbake til Haydom. Jeg hadde gledet meg til å holde i en slange, men det ble det ikke noe av, så det var litt skuffende. Men koselig likevel!


Kjempestort tre på veien, forresten 🙂