MY AFRICAN EXPERIENCE

Jeg husker godt da jeg ble ferdig på videregående i 2011 og var svært fornøyd med at jeg nå var fri og kunne gjøre hva jeg ville (helt frem til jeg låste meg som student, hehe..). Det første jeg gjorde var å reise til Tanzania i tre måneder. Dette var min første reise til et ikke-vestlig land, og jeg elsket det! Selv om jeg har reist mye de tre siste årene, er reisen til Tanzania fortsatt min favoritt.

Jeg dro til Tanzania for å jobbe som en frivillig på Haydom Hospital, et lite sykehus midt i ingenmannsland, en seks timers kjøretur fra nærmeste by; Arusha. Å bo i en liten afrikansk village som denne var en fantastisk opplevelse!

Continue reading

KENDWA, ZANZIBAR

De siste seks nettene på Zanzibar tilbragte vi på Kendwa. Kendwa er flott, med fine badestrender og masse turisme. Jeg, Ingrid, Carete og Cecilie koste oss veldig med soling og bading dagen lang. Dessverre er det regntid på Zanzibar, så det var overskyet så å si hver dag, spesielt et par dager var så regnfylte at vi kun satt inne. Lørdag var Carete, Cecilie og jeg på båttur til Mnemba, en liten øy utenfor Zanzibar som har fine snorklemuligheter. Vi snorklet lenge og så utrolig mye fint! Dessuten fikk jeg også badet med delfiner, da en flokk delfiner svømte forbi båten vår. Dessverre kom det storm og regn i løpet av dagen, så båtturen hjemover var kald og litt skummel, men det gikk bra. Alt i alt hadde vi en super uke!

Nå er vi i Dar Es Salaam. Dette er nok det siste innlegget mitt fra Tanzania her på bloggen. Utrolig at tre måneder har gått allerede! Vi har opplevd utrolig mye, og er veldig fornøyde med eventyret vårt. Nå blir det godt å komme hjem, før jeg legger ut på reise igjen den 1. januar, til Asia.

STONE TOWN, ZANZIBAR

Nå er vi på Kendwa og har vært her siden mandag. Jeg har ikke trådløst nett her, og derfor har det ikke blitt noe blogging. Torsdag til mandag var vi i Stone Town, som er en del av hovedbyen her på Zanzibar. Byen var helt klart preget av turisme, men ganske koselig og gammeldags. Tre av dagene endte vi med og bare å være i Stone Town.  En av dagene dro vi på kryddertur, siden Zanzibar er kjent som krydderøya. Det var helt ok, men ikke spesielt spennende.

På søndag skulle vi egentlig på Prison Island for å se kjempeskillpadder og snorkle, men det begynte å regne noe helt utrolig og det tordnet og lynet, så den turen ble det ingenting av. Vi var ute i gatene og gikk når regnet startet, og måtte stille oss på en trapp med mange afrikanere for å unngå flommen som kom etter bare ti minutter. Afrikansk regn er helt utrolig når det først kommer, så da ble øyturen dessverre avlyst.

Nå er vi som sagt på Kendwa som er på nordkysten, og skal være her til søndag. På søndag drar vi til Dar Es Salaam, deretter Arusha på mandag før vi reiser hjem til Norge på tirsdag! Blogger bilder fra Kendwa senere.

 

PAJE, ZANZIBAR (2)

I morgen drar vi fra Paje (østkysten av Zanzibar) til Stone Town, som her en del av hovedbyen her på Zanzibar. Det blir deilig å gjøre noe annet enn å bare ligge på stranda, som jeg blir litt lei av i lengden! Her bor vi jo på en resort, så er ikke så mye annet i gjøre.Stone Town er en by med mye å se, og i tillegg skal vi ut til en øy å se kjempeskillpadder og på kryddertur. På lørdag kommer Carete og Cecilie, før alle fire drar videre til Kendwa (nordkysten av Zanzibar) på mandag.

Måtte bare legge ut noen flere bilder av stranda her. Som sagt, kjedelig med tidevannet pga. bading, men det er jo så fantastisk fint og spesielt! Herlig at det nesten ikke er noen andre turister her. Interessant å se alle de afrikanske damene som står og leter etter fisk (eller noe slikt) flere hundre meter utover havet, i sine fargerike kjoler!

PAJE, ZANZIBAR

Nå er vi på Zanzibar, nærmere bestemt Paje på østkysten. Strendene her er utrolig fine, selv om man må gå litt vel langt for å bade pga. tidevannet. Hotellet er helt ok, vi bor i bungalows og spiser alt for mye italiensk mat. Dagene går med på soling og bading, og vi blir her til torsdag, da reiser vi til Stone Town.

BAGAMOJO DEL 2

I går var vi på den lille skolen hvor Carete og Cecilie jobber som frivillige tre dager i uken, og jobbet med dem. Skolen lå langt ute på landet her, på en bondegård. På gården var det veldig fint og grønt, helt annerledes enn hva vi har sett her i Tanzania tidligere. Klasserommet var et meget lite rom med lite utstyr, og vi tilbragte mesteparten av tiden på gulvet. Vi lærte dem litt engelsk, snakket med dem, tegnet osv. De fleste av barna hadde fått ett aldri så lite utbrudd av vannkopper, så de var ganske slappe, så ble en rolig dag. Koselig var det i alle fall!

I dag var jeg også med Carete og Cecilie på jobb, og i dag jobbet vi på et barnehjem. Vi var der ikke lenge, bare fulgte barna fra skolen osv. Mange søte barn, og som alle andre afrikanske barn elsket de å bli fotografert!

Ellers har vi fått sett litt mer av byen, som er veldig koselig. Etter å ha vært på barnehjemmet i dag leide vi en tuktuk hele dagen, slik at han kjørte oss rundt og vise oss det som er å se i Bagamoyo. Vi besøkte en del bygninger fra kolonitiden under Tyskland på slutten av 1800-tallet og ruiner fra 1400-tallet osv. Vi dro også til Old Market, hvor de solgte masse kunst og suvernirer. Turisme er jo ikke stort her i Bagamoyo, men byen er “kunsthovedstaden”, så derfor solgte de masse forskjellig. Vi fikk også se hvordan de arbeidet osv.

BAGAMOJO

I går kom vi fram til Bagamoyo etter en svært lang reise fra Arusha. Bagamoyo er en liten kystby et par timer nord for Dar Es Salaam, en by med lite turisme, mye fiske osv. Veldig gøy å se en landsby som livnærer seg på noe helt annet enn på Haydom. Vi er her og besøker Carete og hennes venninne Cecilie, som jobber her som frivillige. Så nå bor vi på gjestehuset som de bor på disse to månedene de er her, veldig simpelt, men helt ok.

Reisen hit var som sagt veeeldig lang. Vi satt til sammen i buss/bil i 15,5 timer i går! Det å ta buss i Tanzania medbringer jo en liten risiko, da det sies at flere dør årlig i trafikkulykker i Tanzania enn av alle sykdommer (og dette er et land som sliter med HIV og mange andre sykdommer, det fikk vi bekreftet på Haydom…). Uansett, vi var smånervøse og valgte Dar Express som skal være Tanzanias tryggeste busselskap. I går morges skulle vi ta 7-bussen, men bestemte oss for å vente på 7.30-bussen i stede da denne hadde aircondition. Og gjett om vi var glade for dette, for etter rundt fem timer på veien, kjører vi forbi 7-bussen, som lå på hodet i ei grøft. Bussen vi egentlig skulle på hadde med andre ord havnet i en svær ulykke, akkurat som vi fryktet. Vi tørr ikke en gang tenke på hva som kunne ha skjedd om vi tok 7-bussen, alt vi vet at det var svært mange skadede, og eventuelt antall døde vet vi ikke. Det så i alle fall veldig ille ut.

Uansett, reisen gikk jo bra, og reisen tilbake til Arusha blir nå fly i steden for buss. Men nok om det. Bagamoyo ser ut til å være en koselig by, veldig annen atmosfære enn vi er vant til på Haydom. I dag skulle vi egentlig på snorkling, men etter å ha ventet i 2,5 timer på utstyret, orket vi ikke vente lengre (alt er jo litt forsinket her…), så vi dro på en liten resort i nærheten og lå på stranda der. Før det var vi litt i sentrum, og fikk se hvor alle fiskerne hadde båtene sine og fiskemarkedet. Interessant å se, selv om det var ekstremt mye røyk pga. bålene inn i mellom salgsbodene. Utrolig at mennesker lever og puster der dagen lang, hele livet sitt.

På resorten var det herlig! Vi lå på strandsenger, spiste god mat og badet i fantastisk vann. Vi dro dit med en amerikaner som vi har møtt her og fire lokale, i tillegg til Carete og Cecilie. En spesiell sammensetning av mennesker, må jeg si! Det var en kjempekoselig og rolig dag. Nå skal vi ut å spise på en restaurant her (samme type restauranter som Haydom, er ikke kommet helt i feriemodus enda, hehe…). I morgen skal vi dessuten være med Carete og Cecilie for å jobbe på skolen der de jobber som frivillige, det blir spennende!

KLAR FOR REISE I TANZANIA

Da har vi vært i Tanzania i 11 uker, og vi har reist fra Haydom Hospital. Litt rart  og trist å reise derfra for godt, men vi har opplevd utrolig mye bra og er fornøyde med oppholdet. Tror det blir godt med litt forandringer nå, og å se andre deler av Tanzania. Nå ser vi fram til Zanzibar, det skal bli herlig med ferie i 3,5 uker før vi reiser tilbake til Norge! Før Zanzibar skal vi til Bagamoyo, hvor vi møter et par jenter fra Norge. Deretter blir det Zanzibar, som vi har hørt så mye fint om! Nå er vi i Arusha,hvor vi skal være i natt, før vi har en lang bussreise til Bagamoyo via Dar i morgen (minst 11 timer, jippi…).

 

Reiseruten vår fra nå av er:

23.-24. oktober: Arusha

24.-28. oktober: Bagamoyo (kystby utenfor Dar Es Salaam)

28. oktober – 3.november: Paje, Zanzibar

3. – 7. november: Stone Town, Zanzibar

7.-13. november: Kendwa, Zanzibar

13.-14. november: Dar Es Salaam

15. november: Vi reiser tilbake til Norge

 

GOOD BYE, HAYDOM

Da har vi kommet til den siste dagen vår på Haydom Hospital. I morgen reiser vi herfra for godt. Vi har vært her i over to måneder, og har opplevd den afrikanske kulturen, jobbet som frivillig og hatt fantastiske opplevelser. Vi reiser herfra med minner vi aldri glemmer, og har møtt mennesker med skjebner som vi aldri kunne forestilt oss. Vi kommer nok til å savne dette stedet, men samtidig føler vi oss klare for å reise herfra nå. Blir herlig med 3,5 uker ferie før turen går hjem til Norge!

Noen bilder fra forskjellige hendelser her:


TYPISK HAYDOM

Tenkte jeg skulle vise dere noen bilder fra tilfeldige øyeblikk her på Haydom, siden jeg ikke har stort nytt å skrive om!

Noen bilder fra vår fabelaktige village, hvor vi lever, shopper og opplever afrikansk kultur… Reklameskilt fra Pepsi eller Coca Cola er svært populært, uansett hva butikken selger. På det tredje bildet er det markedsdag, noe som arrangeres et par ganger i måneden. Da kommer det utrolig mange mennesker, som vi ikke kan forstå hvor kommer fra. De selger absolutt alt man kan tenke seg av unormale ting. Kan ikke si at vi shoppet mye der, men det er interessant å se!

I village’n er både hvite (mzungu) og kameraer meget interessant. Afrikanerne tar bilder av oss med sine mobiler, og vil gjerne bli fotografert av oss også. De digger at vi har store kameraer, og vil gjerne se bildene etterpå. Spesielt er barna helt ville etter dette, og følger etter oss og roper pitcha, pitcha. Og de vil veldig gjerne ta med kameraet (og oss?) hjem, men det blir det nok lite av.

Vi har vår egen hushjelp, Maria. Vi betaler henne 20-30 kroner dagen, som gjør hushjelpa svært velstående her. Vi har vår to ganger i uken. Hun vasker klær, leilighet og oppvask, lager mat og handler inn, noe vi trives svært godt med! Her lager hun zamosa, en svært god (og en av få spiselige) tanzaniask rett.

Vi spiser faktisk ute på restauranter her. Ingrid og jeg har en fast restuarant, og der spiser vi kun Chipsi Mayai, altså omelett med chips, bønner og chillisaus (og det er faktisk kjempegodt!). Nedenfor er vi ute med noen andre vestlige. Her fikk vi servert byens beste kjøtt (som så vidt kan tygges, seigt…) og chips. Alt i store boller på bordet som vi deler, og chipsen i poser. Bestikk? Nei, det brukes ikke i Tanzania. Og om vi føler oss ensomme (eller ikke) kommer det ofte noen bort og setter seg med oss. På bildene nedenfor ser vi en afrikansk gutt, som på denne dagen både fulgte oss til lunsj og middag. Han sa ingenting, men tror han hadde det hyggelig, han spiste i alle fall maten vår. Som sagt, mzungus er interessante.

Og er vi ute og finner ut at det var ble litt for kaldt utover kvelden, kjøper vi kitanga (teppe som vi surrer rundt oss) og går rundt som ekte afrikanere. Det er litt kult, men alle afrikanerne ler av oss da, hmm..

Vi opplever det afrikanske folket på godt og vondt. De fleste er veldig hyggelige, særlig kvinnene. Likevel kan det bli litt nok av og til, siden de liker å dra oss i håret og å ta på huden vår, og slikt. Afrikanerne har en helt annen kultur når det gjelder hvordan man er blant andre mennesker! De er absolutt ikke sjenerte, og kommer gjerne bort og spør oss om penger mens de snikfotograferer oss og ler masse. Her om dagen fant vi for eksempel en afrikansk, eldre mann i masai-klær inne i gangen vår, hva han ville er vanskelig å si… Interessant er det i alle fall! Og selv om den afrikanske kulturen er veldig annerledes, har vi fått noen venner! Nedenfor er vår kjære nabo, Neemaeli. 

Med andre ord, selv om Afrika er veldig annerledes og kanskje litt rart i våre øyne, trives vi godt og liker det vi ser og opplever. Livet på Haydom er veldig interessant, men også veldig bra! 🙂

WORLD SIGHT DAY

I dag er det den internasjonale øyedagen, World Sight day, visste dere det? Nei, deeet var ikke vi klare over heller. Men Haydom Hospital var tydeligvis valgt ut til å feire dette i år blant mange sykehus i regionen, og feiret dette stort! Vi ble bedt om å ta bilder av det viktige besøker, forestllingen og toget de lagde for hendelsen til nettsiden, og trodde først at det var Tanzanias nasjonaldag eller noe. Men neida, det er øyedagen, og den feires som 17. mai her. Veldig sært,, men det var litt gøy at det skjedde noe nytt. Alle sykepleierstudentene deltok (legg merke til de kule, rosa uniformene!), og mange folk fra landsbyen og barn fra skolene.  Det var sang, skuespill, opptog og taler.

Ellers jobber vi fortsatt stort sett på CCU i tillegg til å arbeide med nettsiden osv. I dag fikk alle babyene vaksiner, så det har vært litt av et styr med skriking og hyling. Vi har fortsatt sju babyer, og ingenting har forandret seg siden sist jeg blogget.

BARNA PÅ CCU

Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om CCU! CCU står altså for Child Care Unit, og er en del av sykehuset. CCU er ikke et vanlig barnehjem, men et hjem for nyfødte babyer som mistet moren i barsel eller liknende. Det er en gammel overtro her som sier at når en mor dør i barsel, vil barnet være forbannet i de første ni månedene av livet. Fedrene setter derfor barnet ut, og det ender som regel med døden. CCU ble hovedsaklig startet pga. dette, slik at babyene kunne bli tatt hånd om de første ni månedene, til “forbannelsen” var over, og deretter bli sendt tilbake til fedrene sine.

I dag er heldigvis ikke dette et tilfelle man ser hver dag. Likevel er det supert at CCU finnes, for mange familier har mange barn og dårlig økonomi, så de sliter med å ta hånd om ungene om moren dør. Dessuten er det store problemer om moren dør i barsel og har blitt gravid uten å være gift, for da trenger ikke faren å ta ansvar på samme måte. CCU trengs her på Haydom, og mange av barna som lever her sitt første leveår får en sunnere og bedre oppvekst enn hva de kanskje ellers ville ha hatt. Vi jobber her omtrent fire timer daglig og det vi gjør er å leke og mate barna. Alle barna har sine egne historier og egne grunner for å være her, noe jeg skriver nedenunder.

Dette er Juma, som er ca. tre måneder gammel. Juma har vært på CCU siden Ingrid og jeg kom i august. Moren til Juma døde i barsel, og han skal etterhvert tilbake til storebroren og faren. Faren til Juma var faktisk på besøk i forrige uke, noe som gledet alle. For oss er det rart å tenke på at familiene ikke tar seg bryet med å besøke barna, men de færreste gjør faktisk det. Med andre ord virker det som om Juma har en grei framtid i vente.

Dette er Petro, som er ca. tre måneder gammel. Petro ankom CCU for ca. tre uker siden. Moren hans er ikke død, men lider av en strek fødselsdepresjon. Før han ankom CCU hadde moren i to måneder nærmest ikke gitth han mat, mishandlet han og visstnok gått inn for å sulte han. Moren ble lagt inn på psykiatrien på sykehuset, og Petro kom til CCU. Moren er nå blitt skrevet ut og er tilbake med faren og Petros to søsken, men CCU tørr ikke overlate Petro til moren enda. Han er fortsatt utrolig tynn, ca. 2,5 kg og tre måneder…

Dette er Odemichana. Hun er vel bare et par uker gammel, og ankom CCU da vi var på ferie, altså for et par uker siden. Jeg vet ikke mye om henne, men moren døde i barsel. Ode var morens første barn, men faren har en til kone som har seks barn. Ode vil trolig bli hentet da tiden er inne, og vil få en god oppvekst med faren, den andre kona og barna hennes.

Dette er Odegambo, som er den eldste jenta her. Hun er vel rundt ti måneder, og er den som gjør mest ut av seg. Ode er utrolig glad og ler hele tiden, og er veldig fornøyd med all oppmerksomheten hun får av oss. Likevel ser det ut til at hun har den mest tragiske skjebnen av alle barna. Moren døde like etter fødselen, og var ikke gift. De vet ikke hvem faren her, og han kommer ikke til å ta ansvar for henne. Det er besteforeldrene som har ansvaret, men de har ikke kommet å besøkt henne eller hatt kontakt med CCU siden hun ankom. De skulle også ha hentet Ode for ei stund siden, men ingen vet om og eventuelt når de kommer. Å få barn utenfor ekteskap er en stor skam her.

Dette er den siste babyen som kom til CCU nå på fredag. Han har ikke fått noe navn, og vi antar at han er rundt tre måneder gammel. Moren fikk han utenfor ekteskap, og hadde forlatt han i landsbyen hun kom fra, før hun har forsvunnet. Å oppdra et barn som ensom og fattig kvinne er ganske umulig her. Noen mennesker kom og leverte han til CCU og påsto de ikke visste hvor moren var eller hvem faren var. Politiet etterforsker saken nå, og det kan hende at faren var en av de som leverte barnet – men nekter for det. Igjen har vi et barn som er født utenfor ekteskap, og ingen vil ha noe med han å gjøre… Hva som kommer til å skje med denne gutten i framtida, er uvisst.

Denne jenta har vært på CCU i snart tre måneder, men har ikke fått noe navn enda. Vi kaller henne bare Minnie. Minnie ble født på sykehuset, og både moren og tvillingen hennes døde under fødselen. Minnie er født to måneder for tidlig, og er ekstremt liten for alderen. Likevel har hun kommet seg veldig i det siste, selv om hun fortsatt er utrolig tynn og ikke reagerer på så mye.

Til slutt har vi en siste baby som kom for et par uker siden, som heter Givizela eller noe sånt (afrikanske navn er vanskelige til tider….). Har ikke noen bilder av han, siden han er et par uker gammel og sover hele tiden. Men, moren døde under fødselen, og faren har to koner til. Han har 33(!!!!!) søsken! Så denne babyen kommer nok hjem til storfamilien etter noen måneder på CCU…

OPPDATERING FRA HAYDOM

Da er det nesten ei uke siden vi kom tilbake på Haydom, og bare to uker til vi drar fra Haydom for godt. Nesten 2/3 av tiden vår i Tanzania har gått allerede! Uansett, her på Haydom er alt som normalt. I løpet av ferien vår kom det to nye babyer på CCU, og enda en ny baby kom nå før helga. Så nå har vi altså syv babyer og masse å gjøre! I uka som gikk jobbet vi på CCU hver dag hele dagen. De vi jobbet for i administrasjonen har reist hjem, så vi har ikke så mye arbeid der lengre, men satser på at det blir noe fra mandag av. Dessuten skal vi fikse et lekerom for barna som er innlagt på sykehuset, slik at de kan være der et par timer daglig. Vi har med andre ord masse koselig å gjøre, og trives med det.

Ellers har det kommet over tyve nye vestlige her og alle bor i egne hus, så det er ikke like sosialt som det var før vi reiste på ferie. Dessuten er så å si alle leger og rundt ti år eldre enn oss, men vi har fortsatt vårt koselige lille nabolag her vi bor da. Her om dagen hadde vi forresten besøk av vår afrikanske nabo, som er hjemme fra college på ferie for øyeblikket. Det var veldig koselig, men nok et bevis på at den afrikanske og norske kulturen er meget forskjellig…

Ellers har egentlig bare dagene gått forbi uten at vi har gjort så mye spesielt. I går dro vi inn til village’n for første gang siden vi kom tilbake, og det er jo alltid en opplevelse. Vi spiste på vår faste restaurant, og eieren, Iren, var kjempeglad for å se oss igjen. Likevel tok det over to timer før vi fikk maten vi bestilte, chipsi mayai… Altså en omelett med chips, og vi var de eneste gjestene der. Jaja, dette er Afrika!

Vi er jo fortsatt litt desperate etter god mat, så her om dagen lagde vi noe som skulle likne på taco – og taco ble det! Hjemmelagde tortillas og guacemole, spicy kjøtt og ost, kjempegodt! Ellers spiser vi kanelboller, pannekaker, pizza og slikt som er enkelt å lage hele tiden. Som sagt så er det ekstremt vanskelig å få tak i indgredienser her, hehe. Men vi koser oss med det vi har 🙂

TILBAKE PÅ HAYDOM

De siste dagene på Peponi Beach Resort var ganske lik de andre dagene, med soling, bading og avslapning. Fredag reise vi fra Peponi, og fikk oppleve skikkelig Tanzaniaregn. Det høljet ned, og veiene ble utrolig gjørmete. Veiene liknet veiene i Norge på det verste slaps- og isføret i Norge på vinteren, bare at her var gjørma problemet. Og de fleste afrikanske biler og busser er ikke laget for slike veier, for å si det slik. Bilene lå strødd om kring i veigrøfta, men heldigvis fikk vi skyss inn til Tanga med en firehjulstrekker. Ellers var fredag en noe ubehagelig dag ettersom folk her kan bli ganske innpåslitne, men det er en annen historie.

Ellers var Tanga en kjedelig by, men vi var jo der bare en natt før vi kom oss videre til Arusha. Så på lørdag tok vi altså bussen til Arusha, en busstur som tar rundt 8 timer. Bussen var utrolig overfylt, og afrikanske busser er i tillegg mye trangere enn norske busser. Så da får man smake på den afrikanske kulturen på godt og vondt. Sterke lukter, store rumper og en annen form for høflighet var noe vi fikk litt nok av, for å si det slik.

I Arusha dro vi rett på Shoprite, som er det eneste stedet her hvor vi kan handle vestlig mat, spise på normale restauranter og ikke minst møte andre vestlige. Det er ganske deilig å gå inn i en slik liten boble etter å ha levd i den afrikanske kulturen en stund. Å kunne gå rundt uten å bli ropt etter, snakket til av alle og bli fotografert og forfulgt er ganske herlig, selv om det kun bare er for et par timer! Søndag skulle vi ha reist til Haydom med landcruiseren, men den var full. Derfor må vi vente i Arusha nok en dag, før vi fikk tatt landcruiseren tilbake til Haydom i dag.

Nå er vi altså tilbake på Haydom. Utrolig herlig å komme tilbake, dette er jo “hjem” for oss her nede. Både Ingrid og jeg er ganske syke for øyeblikket, sikkert matforgiftning eller noe, så vi må ta det rolig til vi blir bedre. Forhåpentligvis kan vi jobbe litt i morgen, ha noen møter angående jobb og møte alle de nye som har kommet. Nesten alle vestlige som var her før vi dro har dratt hjem, og mange nye har kommet, så det blir gøy. Nå skal vi forresten være på Haydom i tre uker, før vi avslutter reisen med tre uker på Zanzibar.

PEPONI BEACH

Lørdag ankom vi Peponi Beach Resort, som ligger på Tanzanias kyst mellom byene Tanga og Pangani. Reisen fra Arusha varte i opp mot ti timer, og ikke fire-fem som vi hadde trodd, så det ble en lang og varm reise. Når vi kom fram til Peponi var planen å bo i telt, men etter ei uke på safaricamping fristet det mer å sjekke inn i en banda, så vi gjorde det. Prisen var litt høyere, men fortsatt billig pga. lavsesong og studentpriser. Så nå bor vi i en utrolig stor og herlig banda som ligger rett på stranda, og hele området er veldig fint. Friskt og grønt, noe vi ikke akkurat er vant til på Haydom!

Dessuten er det veldig få andre gjester her pga. lavsesong, så vi har nærmest hele området for oss selv. Hver dag har vi vært de eneste på stranda, og servicen er på topp da det er flere ansatte enn gjester her for øyeblikket. Resorten ligger på et nokså øde område, men har både en liten butikk, bar og en restaurant. Maten er helt fantastisk, og vi spiser kun perfekt biff, reker, blekksprut osv. En stor forandring fra Haydom, så det er herlig.

Dagene går kun ut på å ligge på stranda og slappe av, bade og spise god mat. I dag har vi vært ute med resortens seilbåt, eller dhow som man sier her. Først snorklet vi litt, men jeg må si det var skuffende. Liten sikt pga. noe overskyet og urolig vann, dessuten var det lite liv rundt revene. Likevel var det gøy å få gjort det! Deretter dro vi til en sandøy som kun eksisterer ved lavt vann. Utrolig fint med kun sand og turkist vann! Dessverre undervurderte vi sola litt og glemte at solkremen ikke var vannfast, så nå sitter vi begge to i skyggen nokså røde.. Jaja. Med andre ord, vi har det fantastisk her!