DOHA, QATAR

Nå er vi i Doha, hovedstaden i Qatar. Vi stoppet her for et par dager ettersom vi uansett måtte bytte fly her, og vi ville oppleve litt arabisk kultur. Vi ankom Doha kl. 6 tirsdag morgen. Jeg startet dagen tidlig, og på grunn av varmen her er det best å være ute om morgenen. Jeg ville jo utnytte tiden vi har her også, siden vi kun er her to dager! Dessverre klarte jeg å bli matforgiftet i løpet av dagen, så fra klokka tre av lå jeg på hotellrommet og kastet opp konstant uten stopp i åtte timer. Veldig koselig… Heldigvis gav det seg slik at jeg var bedre onsdag, selv om formen langt i fra var på topp. Onsdag gikk dermed for det meste med på hotellrommet også. Heldigvis går ikke flyet vårt før torsdag ettermiddag, så vi hadde litt tid torsdag også.

Qatar er veldig annerledes. Det første jeg la merke til, var nok de typiske antrekkene; kvinnene dekker hele seg med niqab eller hijab, og alle mennene går kledd i kjortler og ser ut som sheiker. Varmen er uutholdelig, spesielt for meg som må gå i jeans og langermet i over 30grader… De eldre delene av byen er de jeg foretrekker. Lyse murhus med arabisk skrift, salg av vannpiper, krydder og tepper og ikke minst en søt lukt av sisha og hjemmeladge parfymer fyller hele området. I bakrunnen høres stadig lyden av muslimske bønnerop. Et sted gikk jeg til og med forbi en parkeringsplass for kameler! Og kamelkjøtt er en gjenganger på menyen. Skikkelig spennende og deilig med litt annen kultur enn kinesisk!

På en annen side er Qatar et svært rikt land som gjerne viser det. Skyskraperne popper opp, og vi passerer bygningsområder uansett hvor vi går. Den ene siden av byen ser tradisjonell, arabisk ut, mens den andre delen heller minner om Shanghai eller hvilken som helst annen storby.

Ellers er nå Qatar et merkelig land, spør du meg. Det bor kun 1,5 millioner i landet, og hele 1 million av disse er arbeidsinnvandrere. På grunn av landets enorme rikdom (olje og etterhvert innvesteringer) er de desperate etter arbeidskraft, så man finner folk fra alle nasjonaliteter som arbeider her. Kriminalraten er utrolig nok nær null, ettersom sheiken som styrer har veldig strenge straffer (dødsstraff for det meste). Riktignok kan du visst gjøre hva som helst så lenge du er rik nok, for her penger lik makt, om jeg forstår de som bor her riktig. Demokrati har de ikke, og en jeg snakket med mener at det er bra. Uten demokrati blir det ingen krangel eller diskusjon, uten demokrati blir det ingen krig og vold, og derfor liker de tydeligvis etmannsstyret her. Merkelige greier, men det ser jo ut til at landet går rundt, uansett hvor merkelig det er!