WORLD SIGHT DAY

poxet 30 mg price in india I dag er det den internasjonale øyedagen, World Sight day, visste dere det? Nei, deeet var ikke vi klare over heller. Men Haydom Hospital var tydeligvis valgt ut til å feire dette i år blant mange sykehus i regionen, og feiret dette stort! Vi ble bedt om å ta bilder av det viktige besøker, forestllingen og toget de lagde for hendelsen til nettsiden, og trodde først at det var Tanzanias nasjonaldag eller noe. Men neida, det er øyedagen, og den feires som 17. mai her. Veldig sært,, men det var litt gøy at det skjedde noe nytt. Alle sykepleierstudentene deltok (legg merke til de kule, rosa uniformene!), og mange folk fra landsbyen og barn fra skolene.  Det var sang, skuespill, opptog og taler.

Ellers jobber vi fortsatt stort sett på CCU i tillegg til å arbeide med nettsiden osv. I dag fikk alle babyene vaksiner, så det har vært litt av et styr med skriking og hyling. Vi har fortsatt sju babyer, og ingenting har forandret seg siden sist jeg blogget.

BARNA PÅ CCU

Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om CCU! CCU står altså for Child Care Unit, og er en del av sykehuset. CCU er ikke et vanlig barnehjem, men et hjem for nyfødte babyer som mistet moren i barsel eller liknende. Det er en gammel overtro her som sier at når en mor dør i barsel, vil barnet være forbannet i de første ni månedene av livet. Fedrene setter derfor barnet ut, og det ender som regel med døden. CCU ble hovedsaklig startet pga. dette, slik at babyene kunne bli tatt hånd om de første ni månedene, til “forbannelsen” var over, og deretter bli sendt tilbake til fedrene sine.

I dag er heldigvis ikke dette et tilfelle man ser hver dag. Likevel er det supert at CCU finnes, for mange familier har mange barn og dårlig økonomi, så de sliter med å ta hånd om ungene om moren dør. Dessuten er det store problemer om moren dør i barsel og har blitt gravid uten å være gift, for da trenger ikke faren å ta ansvar på samme måte. CCU trengs her på Haydom, og mange av barna som lever her sitt første leveår får en sunnere og bedre oppvekst enn hva de kanskje ellers ville ha hatt. Vi jobber her omtrent fire timer daglig og det vi gjør er å leke og mate barna. Alle barna har sine egne historier og egne grunner for å være her, noe jeg skriver nedenunder.

Dette er Juma, som er ca. tre måneder gammel. Juma har vært på CCU siden Ingrid og jeg kom i august. Moren til Juma døde i barsel, og han skal etterhvert tilbake til storebroren og faren. Faren til Juma var faktisk på besøk i forrige uke, noe som gledet alle. For oss er det rart å tenke på at familiene ikke tar seg bryet med å besøke barna, men de færreste gjør faktisk det. Med andre ord virker det som om Juma har en grei framtid i vente.

Dette er Petro, som er ca. tre måneder gammel. Petro ankom CCU for ca. tre uker siden. Moren hans er ikke død, men lider av en strek fødselsdepresjon. Før han ankom CCU hadde moren i to måneder nærmest ikke gitth han mat, mishandlet han og visstnok gått inn for å sulte han. Moren ble lagt inn på psykiatrien på sykehuset, og Petro kom til CCU. Moren er nå blitt skrevet ut og er tilbake med faren og Petros to søsken, men CCU tørr ikke overlate Petro til moren enda. Han er fortsatt utrolig tynn, ca. 2,5 kg og tre måneder…

Dette er Odemichana. Hun er vel bare et par uker gammel, og ankom CCU da vi var på ferie, altså for et par uker siden. Jeg vet ikke mye om henne, men moren døde i barsel. Ode var morens første barn, men faren har en til kone som har seks barn. Ode vil trolig bli hentet da tiden er inne, og vil få en god oppvekst med faren, den andre kona og barna hennes.

Dette er Odegambo, som er den eldste jenta her. Hun er vel rundt ti måneder, og er den som gjør mest ut av seg. Ode er utrolig glad og ler hele tiden, og er veldig fornøyd med all oppmerksomheten hun får av oss. Likevel ser det ut til at hun har den mest tragiske skjebnen av alle barna. Moren døde like etter fødselen, og var ikke gift. De vet ikke hvem faren her, og han kommer ikke til å ta ansvar for henne. Det er besteforeldrene som har ansvaret, men de har ikke kommet å besøkt henne eller hatt kontakt med CCU siden hun ankom. De skulle også ha hentet Ode for ei stund siden, men ingen vet om og eventuelt når de kommer. Å få barn utenfor ekteskap er en stor skam her.

Dette er den siste babyen som kom til CCU nå på fredag. Han har ikke fått noe navn, og vi antar at han er rundt tre måneder gammel. Moren fikk han utenfor ekteskap, og hadde forlatt han i landsbyen hun kom fra, før hun har forsvunnet. Å oppdra et barn som ensom og fattig kvinne er ganske umulig her. Noen mennesker kom og leverte han til CCU og påsto de ikke visste hvor moren var eller hvem faren var. Politiet etterforsker saken nå, og det kan hende at faren var en av de som leverte barnet – men nekter for det. Igjen har vi et barn som er født utenfor ekteskap, og ingen vil ha noe med han å gjøre… Hva som kommer til å skje med denne gutten i framtida, er uvisst.

Denne jenta har vært på CCU i snart tre måneder, men har ikke fått noe navn enda. Vi kaller henne bare Minnie. Minnie ble født på sykehuset, og både moren og tvillingen hennes døde under fødselen. Minnie er født to måneder for tidlig, og er ekstremt liten for alderen. Likevel har hun kommet seg veldig i det siste, selv om hun fortsatt er utrolig tynn og ikke reagerer på så mye.

Til slutt har vi en siste baby som kom for et par uker siden, som heter Givizela eller noe sånt (afrikanske navn er vanskelige til tider….). Har ikke noen bilder av han, siden han er et par uker gammel og sover hele tiden. Men, moren døde under fødselen, og faren har to koner til. Han har 33(!!!!!) søsken! Så denne babyen kommer nok hjem til storfamilien etter noen måneder på CCU…

OPPDATERING FRA HAYDOM

Da er det nesten ei uke siden vi kom tilbake på Haydom, og bare to uker til vi drar fra Haydom for godt. Nesten 2/3 av tiden vår i Tanzania har gått allerede! Uansett, her på Haydom er alt som normalt. I løpet av ferien vår kom det to nye babyer på CCU, og enda en ny baby kom nå før helga. Så nå har vi altså syv babyer og masse å gjøre! I uka som gikk jobbet vi på CCU hver dag hele dagen. De vi jobbet for i administrasjonen har reist hjem, så vi har ikke så mye arbeid der lengre, men satser på at det blir noe fra mandag av. Dessuten skal vi fikse et lekerom for barna som er innlagt på sykehuset, slik at de kan være der et par timer daglig. Vi har med andre ord masse koselig å gjøre, og trives med det.

Ellers har det kommet over tyve nye vestlige her og alle bor i egne hus, så det er ikke like sosialt som det var før vi reiste på ferie. Dessuten er så å si alle leger og rundt ti år eldre enn oss, men vi har fortsatt vårt koselige lille nabolag her vi bor da. Her om dagen hadde vi forresten besøk av vår afrikanske nabo, som er hjemme fra college på ferie for øyeblikket. Det var veldig koselig, men nok et bevis på at den afrikanske og norske kulturen er meget forskjellig…

Ellers har egentlig bare dagene gått forbi uten at vi har gjort så mye spesielt. I går dro vi inn til village’n for første gang siden vi kom tilbake, og det er jo alltid en opplevelse. Vi spiste på vår faste restaurant, og eieren, Iren, var kjempeglad for å se oss igjen. Likevel tok det over to timer før vi fikk maten vi bestilte, chipsi mayai… Altså en omelett med chips, og vi var de eneste gjestene der. Jaja, dette er Afrika!

Vi er jo fortsatt litt desperate etter god mat, så her om dagen lagde vi noe som skulle likne på taco – og taco ble det! Hjemmelagde tortillas og guacemole, spicy kjøtt og ost, kjempegodt! Ellers spiser vi kanelboller, pannekaker, pizza og slikt som er enkelt å lage hele tiden. Som sagt så er det ekstremt vanskelig å få tak i indgredienser her, hehe. Men vi koser oss med det vi har 🙂

TILBAKE PÅ HAYDOM

De siste dagene på Peponi Beach Resort var ganske lik de andre dagene, med soling, bading og avslapning. Fredag reise vi fra Peponi, og fikk oppleve skikkelig Tanzaniaregn. Det høljet ned, og veiene ble utrolig gjørmete. Veiene liknet veiene i Norge på det verste slaps- og isføret i Norge på vinteren, bare at her var gjørma problemet. Og de fleste afrikanske biler og busser er ikke laget for slike veier, for å si det slik. Bilene lå strødd om kring i veigrøfta, men heldigvis fikk vi skyss inn til Tanga med en firehjulstrekker. Ellers var fredag en noe ubehagelig dag ettersom folk her kan bli ganske innpåslitne, men det er en annen historie.

Ellers var Tanga en kjedelig by, men vi var jo der bare en natt før vi kom oss videre til Arusha. Så på lørdag tok vi altså bussen til Arusha, en busstur som tar rundt 8 timer. Bussen var utrolig overfylt, og afrikanske busser er i tillegg mye trangere enn norske busser. Så da får man smake på den afrikanske kulturen på godt og vondt. Sterke lukter, store rumper og en annen form for høflighet var noe vi fikk litt nok av, for å si det slik.

I Arusha dro vi rett på Shoprite, som er det eneste stedet her hvor vi kan handle vestlig mat, spise på normale restauranter og ikke minst møte andre vestlige. Det er ganske deilig å gå inn i en slik liten boble etter å ha levd i den afrikanske kulturen en stund. Å kunne gå rundt uten å bli ropt etter, snakket til av alle og bli fotografert og forfulgt er ganske herlig, selv om det kun bare er for et par timer! Søndag skulle vi ha reist til Haydom med landcruiseren, men den var full. Derfor må vi vente i Arusha nok en dag, før vi fikk tatt landcruiseren tilbake til Haydom i dag.

Nå er vi altså tilbake på Haydom. Utrolig herlig å komme tilbake, dette er jo “hjem” for oss her nede. Både Ingrid og jeg er ganske syke for øyeblikket, sikkert matforgiftning eller noe, så vi må ta det rolig til vi blir bedre. Forhåpentligvis kan vi jobbe litt i morgen, ha noen møter angående jobb og møte alle de nye som har kommet. Nesten alle vestlige som var her før vi dro har dratt hjem, og mange nye har kommet, så det blir gøy. Nå skal vi forresten være på Haydom i tre uker, før vi avslutter reisen med tre uker på Zanzibar.

PEPONI BEACH

Lørdag ankom vi Peponi Beach Resort, som ligger på Tanzanias kyst mellom byene Tanga og Pangani. Reisen fra Arusha varte i opp mot ti timer, og ikke fire-fem som vi hadde trodd, så det ble en lang og varm reise. Når vi kom fram til Peponi var planen å bo i telt, men etter ei uke på safaricamping fristet det mer å sjekke inn i en banda, så vi gjorde det. Prisen var litt høyere, men fortsatt billig pga. lavsesong og studentpriser. Så nå bor vi i en utrolig stor og herlig banda som ligger rett på stranda, og hele området er veldig fint. Friskt og grønt, noe vi ikke akkurat er vant til på Haydom!

Dessuten er det veldig få andre gjester her pga. lavsesong, så vi har nærmest hele området for oss selv. Hver dag har vi vært de eneste på stranda, og servicen er på topp da det er flere ansatte enn gjester her for øyeblikket. Resorten ligger på et nokså øde område, men har både en liten butikk, bar og en restaurant. Maten er helt fantastisk, og vi spiser kun perfekt biff, reker, blekksprut osv. En stor forandring fra Haydom, så det er herlig.

Dagene går kun ut på å ligge på stranda og slappe av, bade og spise god mat. I dag har vi vært ute med resortens seilbåt, eller dhow som man sier her. Først snorklet vi litt, men jeg må si det var skuffende. Liten sikt pga. noe overskyet og urolig vann, dessuten var det lite liv rundt revene. Likevel var det gøy å få gjort det! Deretter dro vi til en sandøy som kun eksisterer ved lavt vann. Utrolig fint med kun sand og turkist vann! Dessverre undervurderte vi sola litt og glemte at solkremen ikke var vannfast, så nå sitter vi begge to i skyggen nokså røde.. Jaja. Med andre ord, vi har det fantastisk her!

SAFARI

Da har vi vært på safari i seks dager, og det har vært helt fantastisk! Vi besøkte som sagt parkene Tarangire, Lake Manyara, Serengeti og Ngorongoro. Min favoritt var uten tvil Serengeti, hvor vi så flere kattedyr på nært holdt og utrolig mange andre dyr. Alt ved safarien var veldig bra, og vi var utrolig fornøyde med selskapet, Nature Beauties, som var utrolig billig og bra. Vi reiste med to fremmede, som viste seg å være to jenter fra Australia. Veldig heldige med de, siden vi kom godt overens. Selve campingen (som vi valgte pga. lavere pris) er vel noe jeg ikke kommer til å gjøre igjen, da vi bodde i telt og med begrenset tilgang til toalett og dusj. Flere av nettene tilbragte vi midt i villmarka, og både buffler og hyener gikk rundt teltet vårt på natta, noe som var litt skummelt, men også utrolig kult. På dagene kjørte vi rundt mye, det var lange avstander, men det gikk bra. Så absolutt alle dyr vi kunne drømt om, inkludert de fem store; leopard, løve, buffel, elefant og nesehorn. Ellers så vi for eksempel gepard, flodhest, sebra, gnu, hyene, flamingo og mange flere.

Alt i alt var safarien en utrolig bra opplevelse. Kommer til å laste opp et eget innlegg med bilder av dyrene vi så, jeg må bare få redigert de mange hundre bildene som ble tatt. I morgen reiser vi videre til Peponi som ligger på kysten av Tanzania. Krysser fingrene for blå himmel og sol, varme og krystallklart hav!

SAFARI OG PEPONI NESTE

I morgen drar vi på ferie! Gleder oss kjempemasse. Vi har jo på en måte hatt feriefølelse hele tiden mens vi er her, men det blir deilig med litt avveksling. Så nå har vi hatt siste arbeidsdag på to uker. Når vi kommer tilbake til Haydom skal vi være her i tre eller fire uker å jobbe, før vi drar på ferie igjen, da til Zanzibar og diverse andre steder. Men i morgen drar vi altså, og er ikke tilbake her før søndag om to uker. Vi har med oss både nett og pc på reisen, så regner med at jeg får oppdatert bloggen i løpet av turen!
Reiseruten vår:

17. – 18. september: Arusha

18. – 23. september: Safari. Vi skal innom de kjente nasjonalparkene Serengeti, Ngorongoro, Tarangire og Lake Manyara. Skal reise på budget camping, så vi skal bo i telt og antakeligvis være i en gruppe med rundt tre andre.

23.- 24 september: Arusha

24. September – 1. oktober: Peponi. Skal bo på stranda et sted mellom byene Pangani og Tanga. Skal bo i telt på stranda, men det skal visst være veldig fint!

1.-2. Oktobe: Arusha -> tilbake til Haydom

Forresten, et par bilder av våre søte babyer 🙂

I dag har vi forresten vært på 4CCP, the four cultural center programme. Det er et program som skal hjelpe de tradisjonelle stammene i området (Datoga, Iraqw, Hadzabe og Iramba) å ta vare på tradisjonene deres og å få de til å samarbeide bedre. Uansett, de har i alle fall et besøkssenter, som viser hvordan de forskjellige stammene bor og lever. Vi gjorde det i sammenheng med research for nettsiden, og det var ganske interessant.

OUTREACH

I dag har vi vært på outreach. For tiden gjør vi som nevnt research for den nye nettsiden ved å besøke hver avdeling her, og en avdeling er outreach, en slags klinikk som reiser rundt i området og dekker 27 små village’er i området. Her skjer veiing og registrering av babyer, gi vitaminer og vaksiner til barn, mødre og babyer, gir helseinfo med mer. Med andre ord så vi litt mer av selve sykehuset i dag, framfor hva vi ser til daglig her.

Vi var ved en liten kirke ca. en time fra Haydom, og over 200 mødre møtte opp med barna sine. Mange har reist langt, men det er bra at folk i området benytter seg av dette tilbudet som er gratis. Vi startet dagen ved å bare se litt på at de veide og registrerte barn. Pga. språkproblemer ble det litt vanskelig for oss å delta, ettersom de fleste her kun snakker Iraqw og Swahili.

Etter hvert fikk vi delta litt mer. Vi registrerte og endret vaksinekort og gjorde diverse papirarbeid, vaksinerte mot polio og gav vitaminer oralt, fylte opp vaksiner, målte mødre osv. Noe var litt komplisert, så satser på at vi ikke gjorde noen feil! Det var ganske morsomt å gjøre noe anna. Ikke minst var det interessant å komme litt ut i andre village’er og se hvordan de lever.

LØRDAG PÅ HAYDOM

Jobber fortsatt på CCU med barna om morgenen og med internettsiden og i administrasjonen resten av dagene, så ingen forandring her. På CCU tror vi den nyeste babyen førte med seg en eller annen sykdom, så nå er tre av de fire babyene våre blitt syke. Jeg tok de med til en lege fredag, og den minste og nyeste ble innlagt. Ikke rart, både dehydrert og alt for tynn. De andre fikk medisin, så får vi krysse fingerene for at det er det rette, stakkars små… Ellers holder vi på å skrive delen om sykehuset for nettsiden. Vi går rundt på hver eneste avdeling (10-15 minst) og samler info, intervjuer, tar bilder med mer. Interessant, men går litt langsomt. Afrikanere har for å si det mildt et litt annet syn på tidsbruk!
På fritiden går tida unna nå, som bare det. Kanskje fordi vi har blitt vant til å ha så mye ledig tid, ikke vet jeg. Uansett, vi har fått tak i både ost, kylling og kjøttdeig nå, så vi overlever! Lever glade dager med pizza og pasta, hehe. Torsdag hadde noen andre her lagd et stort bål, hvor vi grillet pinnebrød og koste oss, både nordmenn og afrikanere. Koselig!

Nå har jeg forresten fått den afrikanske kjolen min! Jeg har fått sydd den av noen skreddere her, i ordentlig Tanzaniansk stil. Liker den supergodt! Blir nok ikke noe jeg bruker til hverdags hjemme, men morsomt å ha en slik likevel 🙂

HABARI

Jina langu ni Maria na nina miaka 19. Nina ishi Norwey. Nina jifunzi kiswahili Tanzania, lakini sielewi kiswahili. Nina oenda Norwey na sioendi kiswahili, nina mengi swali. Nina saida watoto Tanzania, wavulana na wasichana. Nina andika blog. Nina nunua vyakula maduka. Naomba moja viazi, tano manyanya, tatu maji, saba mayai et nyama kilo moja na nusi. Tuta kola chipsi na kuku kesho jioni. Nili kola chipsi mayai jana. Nita enda likizo, safari na Peponi, kwa nbili majuma. Ini Ijumaa na mwezi wa tisa. Nita ende sokoni jana.

Jepp, her sitter jeg og øver til Swahiliprøven vi skal ha fredag. Vi går jo raskt fram, så i morgen skal vi ha prøve i verb, flertall, nektelse, gloser med mer. Og dette er etter fem timer med swahili (og litt øving hjemme). Nå prøver jeg å øve ved å skrive enkle setninger, men blir vel ganske meningsløse setninger med mange feil.  Problemet er fortsatt glosene, så tror jeg må kjøpe med en ordbok swahili/engelsk når vi skal til Arusha neste uke. Ingrid har sluttet på kurset, siden vi kan nok til å kommunisere med folk ved handel, hilsing osv. Likevel, siden jeg har planer om å lære det skikkelig, må jeg legge litt krefter i det. Dessuten har vi jo mye fritid, så det er egentlig veldig greit sånn sett.

Ellers skjer det lite nytt. Vi har fått nytt internett nå, så kan blogge osv litt oftere nå. Vi jobber fortsatt på CCU om morgenen, og har fått en ny baby der nå. Stakkaren kom dit ettersom moren er psykisk syk og prøvde å drepe han ved å sulte han. To måneder gammel og ikke for tidlig født, men fortsatt tynnere og mindre enn Mini (2mnd og 2mnd for tidlig født, 2,5kg). Men den får fetes opp mens den er på CCU, ettersom den skal bli me moren hjem når hun skrives ut fra psykriatisk her på sykehuset (…). Ellers har de andre tre det bra nå, ser det ut til. Vi jobber også i administrasjonen, jobber for det meste med en ny hjemmeside for sykehuset nå, som skal profileres med litt mer markedsføring mot besøkende/givende osv.

I neste uke reiser  vi som nevnt på safari og på strandferie. Ruten er som følger: 18.-23. September er vi på safari gjennom områdene Ngorongoro, Serengeti, Lake Manyara og Tanrangire. 25. September ? 1. Oktober er vi på Peponi ved Pangani/Tanga, som skal være en fantastisk strand på kysten av Tanzania. Deretter skal vi tilbake hit til Haydom for å jobbe i noen uker til, før vi avslutter oppholdet med rundreise i Tanzania og Zanzibar.

UPDATE FRA HAYDOM

Beklager sjeldne oppdateringer, men det er verken bra nett eller mye som skjer her. I forrige uke hadde vi siste dag som engelsklærere på sykepleierskolen, og ellers jobbet vi på CCU (barnehjemmet). Ellers har dagene gått med på soling, matlaging, sydd kjoler (til sydame) osv. Har også hatt 4 timer med swahili nå, og det begynner å bli litt enklere å forstå. Utfordringen nå er å pugge alle glosene vi bør kunne. Ordene har absolutt ikke samme stamme som europeiske/kjente språk, så de er totalt ukjente. Dessuten har man kanskje ikke samme motivasjon når det ikke venter en gloseprøve like rundt hjørnet? Likevel, når vi handler i butikker, hilser på folk osv. snakker vi kun swahili nå, og det er jo en start!


Byen vår liksom!


En fargerik salamander(?) som bor på veggen vår. 

I helga har vi ikke hatt noen utflukter, vi har bare slappet av. Fredag dro jeg og noen andre vestlige på det afrikanske diskoteket i landsbyen. Det var en opplevelse jeg ikke kommer til å glemme, men heller ikke kommer til å gjenta. Det blir sett på som ganske syndig om du går på diskotek som afrikansk jente her, så det var for det meste gutter og prostituerte (jada, det var helt trygt). De prostituerte viste overraskende stor interesse for oss, da hvite folk betyr uendelig med penger her. Selv om vi avviste dem klart og tydelig (vi var rundt åtte jenter og en mann, men alle var kunder i deres øyne), prøvde de hele kvelden ? men de var tross alt veldig hyggelige jenter, bare med en litt ille jobb. Uansett, vi var ikke her lenge, men hadde en koselig sosial kveld her likevel.

Lørdag slappet vi av med tv-serier og soling, før vi var på quiz-kveld hos noen andre norske her (jepp, mye annet er det ikke å gjøre her på lørdagskvelder, hehe). Det var kjempemorsomt og koselig ? bare synd halvparten drar neste uke. Da blir vi vel bare fem norske igjen her. Har forresten blitt kjent med noen afrikanere her, for eksempel naboen vår som er ei hyggelig jente. Likevel blir kulturforskjellene svært store, men det er vel noe en kan tilpasse seg. Søndag solte vi oss i hagen og bakte kanelboller! Til tross for merkelige ingredienser og ovn med undervarme ble de veldig gode. Her har vi lært at god mat er undervurdert!:-)

På vår faste “restaurant”. Her spiser vi en veldig vanlig rett her, chipsi mayai (chips i omelett-ish). Nærmeste vi kommer vanlig mat, mmm 🙂 hehe.

Dette er nasjonalretten (det hvite), som heter ugali. Det spiser de til alle måltider, og det smaker en blanding av ris, rømmegrøt, potetmos og maisstivelse. Det verste jeg har smakt.

 
Stedet vi syr kjoler (sydamene pluss en nederlandsk medisinstudent) 

I dag har vi begynt å jobbe i administrasjonen. Det styres fortiden av et norsk par her, så de skal delegere en del oppgaver til oss utover høsten. Den afrikanske kulturen har helt andre måter å organisere ting på, både når det gjelder systemer, oversikt og tid, så det er visst mye som må ryddes opp i her. Blir nok interessant og lærerikt! I den nærmeste tiden skal vi for eksempel jobbe med markedsføring og oppbygging av en ny internettside. Men nå ble det veldig mye tekst og lite bilder her, så tror jeg runder av! Jo forresten, vi har bestilt safari og strandferie om to uker, det blir bra!

LIVET PÅ HAYDOM

Dagene her på Haydom er ganske like, så det blir ikke mye interessant å blogge om utenom utfluktene i helgene og slikt. På hverdagene jobber vi i ca. 7-8 timer, og resten av dagen gjør vi så å si ingenting.  En typisk dag her ser slik ut:

08.30: Vi begynner dagen på barnehjemmet. Barna skal mates og lekes med, før de skal sove igjen. Nå er det bare tre barn på hjemmet (en baby ble hentet nylig), så det er litt lite å gjøre her.

10.30: Barna skal sove, vi tar pause. Spiser på den lokale kantinen, gjestehuset eller hjemme. Mat er billig, og alltid litt spesiell…

11.30: Engelsktimene begynner. Vi har intensivkurs i to uker for sykepleier studenter. Her har vi ansvaret for den kreative delen, så vi jobber med oppgaver, ser film osv.

14.00: Ferdig for dagen på sykepleierskolen, og vi starter på barnehjemmet der igjen, og jobber til barna blir trøtt, i en time eller to.

Resten av kvelden: Vi bruker masse tid på å lage mat (tar ca. 45 minutt å varme opp noe eller steke egg, så matlaging er krevende, men nødvendig). Ellers leser vi eller ser på tv-serier på pcen. Eller kanskje vi går tur, hvis det ikke er for varmt. Kanskje vi soler oss. Uansett, det er litt lite å gjøre på ettermiddagene, så blir litt kjedelig, men deilig å kunne slappe helt av. Dessuten blir både Ingrid og jeg svært slitne hele tiden pga. bivirkninger av malariamedisinen, så kanskje greit nok å ha lite å gjøre.

Neste uke er vi ferdige med engelskkurset, og da skal vi jobbe i administrasjonen store deler av tiden. Tror det passer meg litt bedre, da verken engelsk grammatikk eller det å lære bort er blant mine bedre egenskaper.

Har forresten begynt på Swahilikurs, skal ha det rundt tre dager i uken eller noe, 1-2 timer hver gang. Veldig vanskelig, men får jo lært noe!

 

Ellers vil jeg fortelle litt om forholdene her på Haydom. Vi bor jo som sagt i et rekkehus, men forholdene er nok ikke helt som hjemme likevel. Store edderkopper huset rundt, elektriske støt i dusjen, alltid skittent pga. rød sand, ovn så dårlig at vi bruker nesten 1,5 time på å koke vann og elektrisiteten forsvinner ofte rundt sju timer hver dag. Koselig, koselig. Når vi er ute er det tydelig at vi er i Afrika; vi blir forfulgt av alt og alle, snikfotografert, ropt på (mzungu/hviting) og er vant til at folk spruter litt snørr og diverse på oss når de snyter seg i handa på gata. Enda mer herlig, men utenom dette er folk ganske hyggelige.

Pappa spurte hvorfor vi ikke brukte internettet inne i byen da det er så dårlig her. Men dessverre bor vi ikke i noen by. Utenfor sykehusporten er det et par hundre hus (jordhytter/skur), og det er liksom byen vår. Og heldigvis. her selger de både plastikkbaljer, egg og grønnsaker! Dessuten kan de sy kjoler, og ikke minst finnes det faktisk noe som kanskje kan sammenliknes med et diskotek her. Ikke for å klage altså, men ville bare understreke at vi faktisk er på bygda i Tanzania, jeg har jo bare vist de gode sidene før!  Dyrene rundt er som oftest kuer og geiter som vandrer rundt i gatene, men vi har også sett antiloper og store aper her. Hyenene i området må vel også nevnes, da de i følge utleieren lever i hagen vår. Ikke at vi har sett noen enda. Men en av de fine sidene med å bo ute i bushen er at vi faktisk ser det virkelige Afrika, både i folk, kultur og natur! Bildene nedenunder er tatt rundt utenfor sykehuset.

 

HADZABE

I dag har vi besøkt en annen stamme, nemlig Hadzabe. Jeg hadde ikke hørt om denne stammen før, men tenkte en tur utenfor Haydom er greit en gang i blant. Etter flere timers humping i bagasjerommet til en landcruiser (skal aldri klage på norske veier igjen..) kom vi omsider fram. Vi hadde med ris, salt og diverse mat som “betaling” på at vi fikk komme. De viste oss hvordan de bodde i stråhytter (ettersom de flytter mye rundt, lønner det seg med enkle hus), hvordan de finner mat og jakter og lærte oss å lage bål uten noen hjelpemidler. Ikke minst viste de fram sin tradisjonelle dans og sang, som var ganske interessant.

Å se hvordan de levde var selvfølgelig morsomt, men også ganske tragisk. Jeg har aldri sett hygiene på så lavt nivå der, og vi ble fortalt at alle barna hadde skabb og andre sykdommer – noe som var tydelig. Fluene surret rundt dem og skitten lå lag på lag, men det er vel ikke så rart ettersom de har svært lite tilgang på vann. Likevel, de smilte og virket glade (og friske?), og det er vel det viktigste. I tillegg visste vi at stammen har store problemer med alkoholisme (derfor vi betalte i mat og ikke i penger), noe som man kunne se tydelig på enkelte av stammens menn.

 c
Tja, ikke rart kjøreturen blir lang når det er rushtid for kyr og esel.

Deretter var vi på besøk til en merkelig(!) engelskmann som bor utenfor Haydom med sin afrikanske kone. Han er besatt av slanger (og alle andre dyr), og har derfor huset fullt av dem. Han har de som kjæledyr, en gang hadde han f.eks. blitt bitt i munnen da han prøvde å kysse en slange. De har også senga full av slanger… De driver også et slags turiststed, så vi spiste middag der og så på slangene, før vi dro tilbake til Haydom. Jeg hadde gledet meg til å holde i en slange, men det ble det ikke noe av, så det var litt skuffende. Men koselig likevel!


Kjempestort tre på veien, forresten 🙂

HAYDOM

De siste dagene har vi jobbet og kommet til rette i huset vi bor nå. Selv om vi bor i hus, er det meste nokså primitivt, så det er litt vanskeligere enn man skulle ha trodd! Men vi overlever. Vi begynner å bli vant til levemåten her nå, det tar bare litt tid.

I dag har vi også skaffet oss hushjelp! Det er noe vi absolutt trenger, siden man må vaske klær for hånd, noe vi ikke er så flinke til (ok, vi har vel aldri prøvd det heller). Dessuten er ALT skittent her. Det er rød sand over alt, så alle klærne våre blir røde etter en dag, og ikke minst blir huset skittent.  Vi har også begynt å lage mat selv nå, som er en stor utfordring. Ovnen fungerer halvveis, kjøkkenutstyret er halvveis og ingrediensene er få. Likevel, tror vi skal få en ordning på det etter hvert. Skal få bestilt opp en del mat fra Arusha snart, og da blir det endelig noe annet enn egg med tomat og løk!

Tre timer om dagen jobber vi som engelsklærere for 1. trinn på sykepleierskolen her. De har et intensivt kurs på to uker, og Ingrid og jeg har halve dagen av dette kurset som varer ut neste uke. Det er ingen planer eller noe rundt dette kurset, så vi ble enkelt og greit forlatt foran en klasse på nærmere 90 elever og fortalt at disse skulle vi lære engelsk. Så, hva gjør vi? Har prøvd ut en del forskjellige oppgaver nå, men de fleste kan “Afrikaengelsk”, og det er vanskelig å få endret på dette. Utrolig dårlig uttale, feil setningsoppbygging, men ellers ok med ordforråd osv. Så vi prøver å få gjort noen muntlige og noen skriftlige oppgaver, men hadde vært noe enklere med en plan over hva vi skulle gjort. Ser for oss at det kan bli litt mye filmvisning i neste uke, siden vi går tom for ideer.

Resten av dagene skal vi jobbe på barnehjemmet her på sykehuset. Det er for barn som har mistet moren under eller etter fødselen. De bor bare på barnehjemmet det første året av livet, så det er bare babyer der.  Uheldigvis kan verken jeg eller Ingrid noe om babyer, men satser på at vi lærer underveis. Hadde første dag her i dag, og jeg rakk både å oppleve gulp og bleieskift. Men ellers er de veldig søte da, og det er bare fire babyer på hjemmet nå, så blir mye oppmerksomhet på dem!

 

Såå små. Den øverste er 10 måneder, men pga. tidlig fødsel og lite oppfølging er han liten og underutviklet. Og den nederste er 2 måneder, og veier bare 2kg, siden den ble født alt for tidlig.

FLYTTING OG FJELLTUR

I dag har vi flyttet!! Vi bodde jo på gjestehuset før, som var ok, men det var lite og trangt for to. I tillegg måtte vi spise tre måltider på gjestehuset hver dag ? og lunsj og middag består som regel av seig geit i saus, så det har ikke blitt mye mat på oss i de siste dagene. Men nå har vi flyttet inn i rekkehus, med en stor og fin bakhage, kjøkken osv. Leiligheten er ikke veldig stor, men nå har vi stue, kjøkken, bad og soverom, så det blir mye mer plass. Den ene sengen står for så vidt i stuen, så det kunne vel vært litt bedre – men vi er fornøyde! Hagen er ideell å ha, siden vi ikke kan sole oss i bikini andre steder enn i private hager her. Naboene er også kjempekoselige, et par fra Norge, ei jente fra Sverige, ei jente fra Nederland og et par lokale folk.

 

Fra nå av skal vi altså lage mat selv. Litt vanskelig, ettersom vi verken får tak i kjøtt eller melkeprodukter her til vanlig. Egg, mel, sukker, salt og grønnsaker er det meste vi får tak i, så? om noen har noen mattips, kom med dem. Vi prøver å være kreative, men det blir nok mange potetretter, pannekaker, omeletter og paier framover?


Nydelige rekkehuset vårt!
Stuen! Vakker innredning, sikkert hentet fra norske hjem på 80-tallet eller noe. Som alt annet her!

Bakhagen vår…

I dag har vi også vært på fjelltur! Vi kjørte i ca. en halvtime med en landcruiser på tidenes mest humpete vei, men vi begynner å bli vant til disse afrikanske veiene nå. Deretter gikk vi opp på toppen av et fjell for å se utsikten og solnedgangen. Det var kjempefint, og veldig koselig! Deretter spiste vi på en restaurant i ?byen? like ved sykehuset. Prisene her overrasket stadig – vi betalte rundt 300kr for buffet og drikke for 20 personer. Ikke verst!

.

Legg merke til bil- og buemannen. Han bor mellom noen steiner på toppen, og jobber med å passe på en telemast på toppen slik at ingen stjeler deler av den – så han er på fjellet hele tiden. Og om noen mistenkte kommer, så skyter han dem bare med pilen liksom.  Slikt finner man bare i Afrika…