VOLUNTEER IN INDIA

Tenkte jeg skulle skrive litt om hva jeg faktisk gjør her, jeg er jo her for å jobbe! Jeg jobber som frivillig/intern gjennom AIESEC i India. Jeg jobber for flere NGOer og har veldig variert arbeid. Hovedpoenget med arbeidet er å jobbe med utvikling av fattige områder, først og fremst i form av utvikling av business, mikrolån osv. Vi har derfor jobbet en del med NGOer som jobber med dette.

Det har vært veldig spennende, selv om jeg føler at vi har vært observatører mye av tiden. Vi har besøkt ulike slummer rundt Baroda og sett hvordan de lever. I tillegg til å jobbet med de NGOene som jobber innen utvikling økonomisk sett, har vi også f.eks. vært hos en NGO som jobber for homofiles rettigheter, en som jobber for prostituerte, en som jobber for å lage sanitetsanlegg i slummene med mer. Vi har fått snakket med mennesker som er direkte involvert – alt fra transseksuelle (som her blir behandlet svært dårlig) til gateprostituerte. Det som overrasket meg er at alle disse menneskene vi har møtt, uansett hvor tragisk deres skjebne er, er utrolig hyggelige og virker lykkelige over det de har. Nordmenn har så utrolig mye å lære når det kommer til den delen…

En av dagene jeg likte best var en dag vi dro hjem til en familie hver i slummen. Familien bestemte hva vi skulle gjøre – og som jente måtte jeg selvfølgelig gjøre husarbeid, matlaging osv sammen med kvinnene. En av guttene jeg var med ville også prøve, men han fikk streng beskjed at dette var for kvinnene. Han skulle vel snart gifte seg uansett, og trengte ikke å lære slikt! Haha, man får virkelig kulturforskjellene slengt i ansiktet noen ganger. Kvinnene var sjokkerte over at jeg ikke lagte roti og annen indisk mat, og det var vanskelig å forklare dem at vi lager annerledes mat i Norge. Selv om det var fantastisk spennende å oppleve denne dagen, og familien var utrolig hyggelige, var det ganske trist å se jentenes skjebne. Utdanning har blitt veldig viktig i India (de fleste familier i slummene rundt byene prioriterer det om mulig), og jentene i familien (16, 18 og 21 år) studerte alle sammen og skulle bli farmasøyter og ingeniører. Likevel var det viktigste at de lærte seg husarbeidet godt, for det var først og fremst kone de skulle bli, og ikke ingeniører.

Sammen med en NGO reiste vi også ut til en village ca. tre timer utenfor Baroda. Hittil hadde vi bare sett selve byen og slummene rundt, og å komme ut til en landsby som denne bød på mange kontraster! Ut i fra intet kom grønne oaser, og jungel erstattet støvet og trafikken vi vanligvis ser. Her reiste vi rundt på ulike bondegårder og snakket med bøndene. Bøndene er her ekstremt fattige, og har nesten ingen profitt på grønnsakene de selger. De har heller ingen maskiner og lignende, og ofte ødelegges avlingene pga. alt fra tørke til monsun. Myndighetene sier stadig at de skal hjelpe bøndene, men ingenting skjer. Fortvilelsen vi møtte var svært stor. Men igjen; uansett hvor fattige menneskene vi møter er, er de alltid gjestfrie, hyggelige og lykkelige over hva de har.

Jeg har tidligere nevnt at mange synes det er veldig spennende med utlendinger her. Uansett hvor vi er så møter vi alltid noen som vil snakke med oss, ta på oss og ta bilder av oss. Da vi var i landsbyen opplevde vi dette på et ganske ekstremt vis. Det var tydelig at de fleste aldri hadde sett hvite mennesker før, og både barn og voksne fant dette spennende. En dag ble vi invitert til en skole. Alle barna hadde stilt seg pent opp, forberedt hilsner, spørsmål og lignende. På toppen av det hele skulle vi etterpå håndhilse på alle barna, og det var snakk om vel 3-400 barn. Lærerne ville til å med ha signaturen vår, og ikke minst ta flere hundre bilder av oss. Alt i alt en ekstremt spesiell opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme!

Det er vanskelig å fortelle om alt vi har gjort og opplevd, det har vært veldig mye forskjellig. Den siste uka har jeg ikke jobbet, da jeg har vært på AIESEC i Indias nasjonale konferanse. Utrolig gøy å møte så mange unge og engasjerte mennesker fra hele India! Selvfølgelig endte det hele med at jeg ble kjempesyk (vi var tross alt i jungelen, og mye søvn og hvile ble det ikke), så jeg dro til Mumbai for helga. Her tok jeg inn på det kjente hotellet The Taj Mahal Palace, noe som var en opplevelse i seg selv. Med litt hjelp fra hotellets lege og medisiner er jeg snart meg selv igjen, og er klar for noen siste dager i India!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *